NorskHva er trusselen hvis et selskap ikke oppretter et internt rapporteringskontor?
Nowe przepisy dotyczące zarządzania lanceurs d'alerte indeholder flere bestemmelser for virksomheden, for eksempel om at etablere og vedligeholde et internt kontrolpunkt. Pokud organizacja przestrzega tych standardów, jest ona upoważniona do korzystania z rozwiązania straffeloven.
For hvilke overtredelser er det fastsatt sanksjoner?
Det er vanlig at lover som pålegger borgerne forpliktelser, ledsages av sanksjoner. Dette for å sikre at loven etterleves. Regjeringens utkast til en lov om beskyttelse av varslere inneholder sanksjoner for fem ulike brudd på loven:
Hvis ledelsen unnlater å opprette eller drive et internt rapporteringskontor, kan den kompetente myndigheten ilegge en bot på opptil tjue tusen euro. Dette gjelder selvsagt bare selskaper som er lovpålagt å opprette et internt rapporteringskontor. Det er verdt å merke seg at plikten til å opprette og drive et rapporteringskontor generelt gjelder fra det tidspunktet loven trer i kraft. Det er bare selskaper med maksimalt 249 ansatte som får frist til 17. desember 2023 med å opprette et rapporteringskontor.
De resterende bøtene gjelder mottak og håndtering av informasjonsrapporter. Hvis innlevering av en rapport allerede er forhindret, kan en bot på opptil hundre tusen euro vurderes. Dette gjelder også hvis varselet er mottatt, men oppfølgingskommunikasjonen med varsleren er avbrutt. Den samme sanksjonen gjelder hvis arbeidsgiveren iverksetter represalier mot varsleren, for eksempel hvis han eller hun blir avskjediget som følge av varslingen. Da påløper det også ytterligere kostnader for bedriften. Ved brudd på forbudet mot gjengjeldelse har varsleren rett til erstatning. I retten må selskapet også bevise at den negative handlingen ikke har sammenheng med varslingen, dvs. at det ikke dreier seg om en gjengjeldelse. Selv om selskapet bare forsøker å forhindre varsling, hindre kommunikasjon eller iverksette tiltak som er til skade for varsleren, kan det ilegges bøter av samme størrelse.
Endelig kan brudd på taushetsplikten også straffes med bøter. Hvis identiteten til en person som har gitt opplysninger, bevisst eller utilsiktet blir avslørt uten tillatelse, kan det ilegges sanksjoner på opptil 20 000 euro.
Varslere kan imidlertid også bli bøtelagt. Dette gjelder hvis de mot bedre vitende gir falsk informasjon om en overtredelse til offentligheten. En slik oppførsel kan resultere i en bot på tjue tusen euro. Det berørte selskapet kan også kreve erstatning.
Hvem kan rammes av sanksjonene?
Bøter ilegges for atferd som utgjør et såkalt administrativt lovbrudd. Dette omfatter for eksempel kjøring på rødt lys, men også atferd som nevnt ovenfor. Bøtene ilegges derfor som regel den som har begått den ulovlige handlingen. I de nevnte eksemplene er dette sjåføren eller den som har forhindret at en rapport ble sendt inn.
Selskapet kan imidlertid også straffeforfølges for administrative lovbrudd begått av de ansatte. Hvis ledelsen ikke fører tilstrekkelig tilsyn med at bestemmelsene i en lov overholdes, kan selskapet også ilegges bøter. Når det gjelder Whistleblower Protection Act (utkast), må det betales opptil én million euro.
Sammendrag
Det juridiske rammeverket for eierstyring og selskapsledelse blir stadig mer komplekst. Regjeringens forslag til lov om beskyttelse av varslere inneholder også en rekke forpliktelser som må oppfylles, ellers risikerer man høye bøter. Det er ikke nok å opprette et internt varslingskontor. Det kreves tettere samarbeid med de ansvarlige medarbeiderne, god etterlevelse og pålitelig dokumentasjon av prosesser og dokumenter for å avverge en eventuell straffesak.