NorskDen lange veien, del II - den tyske lovgivningsprosessen
W powyższym artykule wyjaśniono, w jaki sposób należy przeprowadzać kontrolu w związku ze zmianami w przepisach, które mogą wpłynąć na proces europejski. Dyrektywa jest normą, która w pierwszej kolejności przenosi państwa członkowskie do ustawodawstwa krajowego. Na tej podstawie opracowano szereg szczegółowych procedur mających na celu ograniczenie ryzyka, które można znaleźć w Niemczech.
Fordeling av kompetanse
De grunnleggende prinsippene for lovgivningsprosessen er fastsatt i grunnloven. I Tyskland kan lover vedtas enten av forbundsstaten eller av delstatene. I prinsippet er det bare delstatene som har myndighet til å vedta lover. Grunnloven åpner imidlertid for unntak. Grunnloven gir den føderale regjeringen enekompetanse, noe som betyr at bare den føderale regjeringen kan vedta lover for visse livsområder, eller konkurrerende kompetanse. Med konkurrerende lovgivning menes at delstatene bare kan lovfeste dersom forbundsstaten ikke har utøvd sin rett til å lovfeste.
Ofte berører saker som krever regulering, flere kompetanseområder. I slike tilfeller må enten føderasjonen eller delstaten være ansvarlig for hele lovgivningsprosessen. Mindre inngrep i utenlandsk kompetanse er imidlertid tillatt hvis det bare dreier seg om forberedelse eller gjennomføring av en forskrift. Jurister snakker da om annekskompetanse.
Utkastet til lov om beskyttelse av varslere berører blant annet arbeidsrett, forretningsjus og strafferett. Den føderale regjeringen har lovgivningskompetanse på alle disse områdene. Det er derfor den føderale regjeringen som er ansvarlig for å vedta loven om beskyttelse av varslere.
Initiativrett
Den føderale lovgivningsprosessen foregår mellom tre statlige institusjoner: Forbundsdagen, Forbundsrådet og den føderale regjeringen. I motsetning til på EU-nivå kan hvert av disse såkalte organene komme med forslag til nye lover. I praksis kommer imidlertid lovforslagene ofte fra den føderale regjeringen, siden den har en svært kompetent teknisk understruktur i form av departementene.
Utkastet til en lov om beskyttelse av varslere kommer for eksempel fra det føderale justisdepartementet. Hvis et slikt lovforslag kommer fra forbundsregjeringen, må den først sende utkastet til Bundesrat. Forbundsrådet kan deretter kommentere utkastet.
Utkastet til lov om beskyttelse av varslere er for tiden i denne fasen. Vanligvis kommenterer berørte yrkesgrupper også etter at et lovutkast er publisert, for eksempel den tyske advokatforeningen. Fristen for kommentarer fra delstatene og sammenslutningene er 11.05.2022.
Stemmer
Forbundsdagen stemmer deretter over lovforslaget. Som regel blir et lovforslag vedtatt av et flertall av de stemmeberettigede parlamentsmedlemmene. I spesielle tilfeller må imidlertid et spesielt beslutningsdyktig flertall være til stede. Hvis for eksempel grunnloven skal endres, må to tredjedeler av alle parlamentsmedlemmene stemme for.
Hvis Forbundsdagen vedtar et forslag, må Bundesrat involveres. Bundesrat består av representanter valgt av regjeringen i hver delstat. I spesielle tilfeller må Bundesrat godkjenne et lovforslag. Denne prosedyren kalles derfor samtykkeprosedyre. Utkastet til en lov om beskyttelse av varslere er også en slik prosedyre.
I de fleste tilfeller kan Bundesrat imidlertid bare protestere mot en lov vedtatt av Forbundsdagen innen to uker. Forbundsdagen kan i sin tur overprøve denne innsigelsen. I stedet for å godkjenne eller forkaste et lovforslag kan Forbundsrådet også innkalle en meklingskomité. Denne komiteen består av medlemmer av Forbundsdagen og Forbundsrådet og skal forsøke å komme til enighet mellom de ulike institusjonene.
Utførelse
Til slutt må loven iverksettes og kunngjøres. Det er forbundspresidenten som er ansvarlig for dette. Han må signere loven etter at den er vedtatt. Hvis lovgivningsprosedyren ikke overholdes eller det foreligger åpenbare brudd på grunnloven, kan han nekte å iverksette loven. Loven publiseres deretter i Bundesgesetzblatt. På nettsiden til den tyske Forbundsdagen finnes det imidlertid et nettbasert arkiv der man kan følge alle parlamentariske trinn i en lovprosedyre på forhånd.
En lov trer i kraft når lovgivningsprosessen er avsluttet. Først fra dette tidspunktet får den virkning. Grunnloven fastsetter at lovene selv bestemmer når de trer i kraft. Hvis det ikke finnes en slik bestemmelse, trer den i kraft to uker etter at den er publisert i den føderale lovtidende.
Konklusjon
Den tyske lovgivningsprosedyren er svært lik den i EU når det gjelder prosess og involverte aktører. I stedet for det institusjonelle triangelet med Kommisjonen, Parlamentet og Ministerrådet er det nå forbundsregjeringen, Forbundsdagen og Forbundsrådet som samhandler. I motsetning til på europeisk nivå har imidlertid alle tre organene initiativrett i Tyskland. Utkastet til en lov om beskyttelse av varslere er ennå ikke kommet til avstemningsfasen. Først og fremst er godkjenningen i Bundesrat et avgjørende hinder, fordi delstatsregjeringene har andre konstellasjoner enn den regjerende lyskryss-koalisjonen i den føderale regjeringen.
Vastuuvapauslauseke
Verkkosivustomme sisältö on tarkoitettu ainoastaan yleiseen tiedottamiseen, eikä se ole oikeudellista neuvontaa. Verkkosivustollamme olevat tiedot eivät voi eikä niiden ole tarkoituskaan korvata asianajajan antamaa yksilöllistä oikeudellista neuvontaa. Emme takaa, että verkkosivustomme tiedot ovat oikeita, täydellisiä tai ajantasaisia.