NorskDen lange veien, del I - Den europeiske lovgivningsprosessen
Obowiązuje od zaledwie kilku lat na mocy dyrektywy 2019/1937 w sprawie stosowania kolorowych materiałów i nowej dyrektywy w sprawie stosowania kolorowych materiałów do celów badawczych. Til dette formål krever det en radikal endring, både på europeisk og nasjonalt plan. W odniesieniu do wysiłków UE na rzecz ustanowienia standardów, jest to wyraźna okazja dla Komisji do zainicjowania procesu opracowywania standardów europejskich w oparciu o zasady pomocniczości.
Kompetanse
Det må skilles mellom EUs lovgivning og lovgivningen i medlemsstatene, dvs. også i Tyskland. Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) gir EU fullmakt til å vedta visse rettsakter. På visse områder, for eksempel tollunionen, er det bare EU som kan utstede standarder. På andre områder kan EU bare vedta lover dersom et mål for lovgivningen kan oppnås bedre på EU-nivå enn på medlemsstatsnivå.
Retten til å nominere
Enhver lovgivningsprosedyre begynner med at noen fremmer et forslag til en lov. Organer og personer som har lov til å fremme et forslag, kalles initiativrett.
På europeisk nivå er det bare EU-kommisjonen som har initiativrett. Kommisjonens medlemmer nomineres av medlemslandene og velges av Europaparlamentet. Deres motstykker i medlemslandene er som regel regjeringene. Hvis Kommisjonen ikke foreslår lovgivning på et område, kan de andre institusjonene som er involvert i lovgivningsprosessen, eller EU-borgerne be Kommisjonen om å gjøre det.
Kommisjonen kan velge mellom to ulike former for rettsakter: en forordning og et direktiv. Når en forordning er vedtatt, gjelder den direkte for alle medlemsstater og unionsborgere. Et direktiv, derimot, formulerer visse krav som medlemslandene må implementere i sin egen lovgivning. I henhold til varslingsdirektivet må medlemslandene for eksempel vedta en lov som blant annet pålegger bedrifter med 50 eller flere ansatte å opprette interne varslingsenheter.
Noen ganger tillater et direktiv visse unntak fra direktivets krav. Ofte tillates medlemslandene å iverksette tiltak som går lenger enn direktivet for å oppfylle direktivets formål. Disse direktivene kalles minimumsharmonisering, ettersom EU på denne måten oppnår et minimumsnivå av beskyttelse i medlemslandene. Varslerdirektivet gir medlemslandene mulighet til å utvide varslervernet. I henhold til det nye lovforslaget er varslere beskyttet ikke bare når de varsler om brudd på EU-lovgivningen, men også når de varsler om en rekke andre brudd på nasjonal lovgivning.
Avstemningen
Så nå har Kommisjonen hypotetisk sett foreslått en forordning eller et direktiv. Det videre forløpet avhenger av hvilken type prosedyre det er snakk om. I de aller fleste tilfeller er dette den såkalte ordinære lovgivningsprosedyren. Den kalles også medbestemmelsesprosedyren, fordi Europaparlamentet har mulighet til å være med på å utforme lovforslaget.
Kommisjonen sender sitt forslag til Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union. Sistnevnte består av de respektive ministrene i medlemslandene. Parlamentet stemmer deretter over forslaget i første behandling og sender resultatet videre til Ministerrådet. I den forbindelse kan det også foreslå endringer i Kommisjonens utkast. Deretter stemmer Ministerrådet også over utkastet, inkludert parlamentets endringsforslag.
Hvis Rådet avviser Parlamentets forslag, blir det en andre behandling. I denne andrebehandlingen stemmer Europaparlamentet på nytt over forslagene fra Ministerrådet. Hvis det godkjenner dem, anses rettsakten for å være vedtatt. Hvis det avslår, er lovgivningsprosedyren fortsatt ikke avsluttet. Hvis Europaparlamentet foreslår ytterligere endringer, må det igjen oversende dem til Ministerrådet og Europakommisjonen.
Hvis Kommisjonen avviser det resulterende forslaget, kan Ministerrådet enstemmig overstyre dette vetoet. Hvis Ministerrådet derimot avviser endringene, innkalles forlikskomiteen som et spesialorgan. Denne komiteen skal komme frem til en avtale i en spesiell prosedyre i samarbeid med Parlamentet, Ministerrådet og Kommisjonen.
Veien til varslingsdirektivet var ikke lang på europeisk nivå. Allerede i førstebehandlingen vedtok Europaparlamentet forslaget med 591 stemmer for, 29 imot og 33 avholdende. Kommisjonens plan ble også godkjent i Ministerrådet.
Konklusjon
Når en rettsakt har gått gjennom den europeiske lovgivningsprosessen, må den til slutt offentliggjøres. Dette gjøres alltid i Den europeiske unions tidende. Ofte bestemmer rettsakten selv når den trer i kraft. Ellers trer den i kraft 20 dager etter publisering.
Den europeiske lovgivningsprosessen bestemmes i stor grad av det institusjonelle triangelet med Kommisjonen, Parlamentet og Ministerrådet. Siden de europeiske retningslinjene for varsling er gitt i form av et direktiv, må de også gjennom en tysk lovgivningsprosess. Dette vil vi se nærmere på i del II av denne artikkelserien.
Vastuuvapauslauseke
Verkkosivustomme sisältö on tarkoitettu ainoastaan yleiseen tiedottamiseen, eikä se ole oikeudellista neuvontaa. Verkkosivustollamme olevat tiedot eivät voi eikä niiden ole tarkoituskaan korvata asianajajan antamaa yksilöllistä oikeudellista neuvontaa. Emme takaa, että verkkosivustomme tiedot ovat oikeita, täydellisiä tai ajantasaisia.